Hvor kutter man når budsjettene kniper?

Det er utfordrende tider i kommuneøkonomien, noe flere bibliotek naturlig nok også får merke. I følge KS må vi vi tilbake til 1987 for å finne en like krevende situasjon for norske kommuner.

Flere bibliotek har fått beskjed om at de også må kutte, men hvor kutter man når budsjettene kniper?

For bibliotek er de to store postene mediebudsjett og lønnsbudsjett, begge er for mange allerede tynnslitte og man opplever muligens lite handlingsrom allerede i de to budsjettpostene. Det er selvfølgelig store forskjeller på lokalt nivå, men på nasjonalt nivå har mediebudsjettene økt med 16% de siste 7 årene, mens prisstigningen har vært på 25%. De 16% harmonerer imidlertid med tilskuddet til kommunal sektor i samme periode.

I 2023 fant man 245 av landets 355 folkebibliotek i en kommune med 10.000 eller færre innbyggere. I snitt hadde disse 245 bibliotekene 1,53 årsverk, så man kan trygt si at bibliotekene i et nasjonalt perspektiv ikke er overbemannet. Hvor skal man da kutte, når mediebudsjettene ikke henger med i prisveksten og man allerede sliter med å bemanne biblioteket gjennom uken?

Hva er stjernen i ditt bibliotektilbud?

Tidlig på 1970-tallet utviklet Bruce Henderson fra Boston Consulting Group et analyseverktøy som bedrifter kunne bruke for å se studere nærmere hvilken posisjon deres produkt hadde i markedet. Verktøyet er av mange kjent som Boston matrisen eller BCG-matrisen.

Boston matrisen består av fire forskjellige ruter en bedrift kan befinne seg i, melkeku, stjerne, spørsmålstegn/problembarn og hund. Selv om matrisen er brukt av bedrifter i en kommersiell setting, kan den også brukes av bibliotek.

Melkekua representerer medier som tradisjonelle fysiske bøker, spesielt innen etablerte sjangre som krim, barnebøker og noen klassiske verk som fortsatt lånes mye. Aviser og tidsskrifter, både i fysisk og digital form, kan også være her, særlig de som har en stabil brukerbase. Disse krever mindre investeringer, men genererer fortsatt betydelig verdi for biblioteket og brukerne. Foredrag med fast tematikk, som faste lesesirkler eller årlige arrangementer, kan også være i denne kategorien.

Stjernen omfatter medietyper og tjenester som e-bøker og lydbøker innen populære sjangre som krim og barnebøker, som har høy etterspørsel og vekst. Det kan også inkludere digitale innholdstjenester som digitale aviser og tidsskrifter som lånes hyppig via nettjenester. Foredrag og arrangementer med stor deltakelse, spesielt om aktuelle temaer, hører også hjemme her. Biblioteket bør investere i å utvide disse tilbudene for å møte etterspørselen og opprettholde høy bruk.

Spørsmålstegnet er medier og tjenester som poesi, fysiske tidsskrifter med spesialinteresser, og mindre populære arrangementer eller foredrag. Disse har lav markedsandel (få utlån eller lav deltakelse), men kan være i vekst. Elydbøker og digitale barnebøker kan også være i denne kategorien hvis de ikke har slått an ennå eller prismodellen ikke harmoniserer med etterspørselen. Biblioteket må vurdere om det skal satse på disse og forsøke å øke bruken gjennom markedsføring eller nye formater.

Hunder inkluderer medietyper som gamle DVD-er, VHS-kassetter eller andre utdaterte formater, som har lav etterspørsel og ikke lenger lånes ut i særlig grad. Noen fysiske aviser og tidsskrifter med begrenset interesse kan også havne her. Disse samlingene tar opp plass og ressurser, men gir lite tilbake, og biblioteket bør vurdere om det er hensiktsmessig å fase dem ut.

Den store forskjellen på en kommersiell bedrift og et bibliotek er at biblioteket ikke skal være kommersielt. Bibliotek skal ivareta bredden gi tilgang til redaktør-styrte medier, være en motvekt mot desinformasjon og sikre alle innbyggere like muligheter til delta i demokratiet med det samme informasjonsgrunnlaget. Det er det som gjør bibliotekene til en av hjørnesteinene i og forutsetningene for demokratiet.

Fordelen med matrisen er at den gir en oversiktlig og enkel fremstilling som gjør det mulig å raskt sammenligne ulike delene av medietilbudet. Selv om selve konseptet bak er lett å forstå, er gjennomføringen mer krevende. Konseptet gir et rammeverk for å oppsummere analyser og tanker, men det kan altså ikke erstatte grundige analyser og vurderinger basert på dyp innsikt og forståelse.

Hvem er vi relevante for?

Tradisjonelle papirbøker er viktige i bibliotek, de har også noen egenskaper som det digitale formatet fortsatt ikke klarer å erstatte. Medier som ikke er beregnet på langlesing erstattes i et raskt tempo av digitale medier, mens papirbøker ikke er like lette å erstatte digitalt. Mye handler nok om vaner og i takt med at nye generasjoner vokser opp endres vanene enten vi vil eller ikke. I Norge har vi i 10-20 år hatt e-medier som en supplement til medietilbudet, men er e-medier stadig kun et supplement eller er de i ferd med å bli den nye melkekua?

Les også: Har langlesing blitt ekstremsport? (forskning.no)

Det skjer et skifte – i Danmark brukes allerede nå omtrent 40% av mediebudsjettet på e-medier, mens tilsvarende tall for Norge er kun halvparten av dette. Norske bibliotek har dessuten mindre å bruke på medier enn våre danske naboer. Er fordelingen av mediebudsjettet i trå med befolkningens endrede behov og holder vi oss relevante i takt med det pågående skiftet? Hvor er bibliotekene når kildekritikken settes til side for raske svar på TikTok?

For at bibliotekene skal være en motvekt mot desinformasjon, som sikrer alle innbyggere like muligheter til å delta i demokratiet med det samme informasjonsgrunnlaget, må biblioteket også gi tilgang til redaktør-styrte medier, hvor kildekritikken er i høysete og hvor fagfellevurderinger ikke settes til side for å få ut et budskap, rett eller feil. Digitale innholdstjenester gir en betydelig større bredde i tilgang enn fysiske abonnement, noe som kan bidra til at innbyggerne får tilgang til et enda bredere spekter av pålitelig informasjon.

I Danmark er nå andelen lånere som kun benytter fysiske bibliotek for å få tilgang til informasjon nede i 45%, det betyr at over halvparten av våre danske naboer like gjerne eller helst låner digitalt! Skal norske bibliotek holde seg relevante for befolkningen er skal kanskje ikke kutt i det digitale tilbudet være førstevalget. Hva er stjernen, melkekua, hunden og spørsmålstegnet for ditt bibliotek?

I Danmark ventes det at utlånet av e-medier passerer det fysiske utlånet om kun få år. i Norge er utlånstallet på ebøker/lydbøker betraktelig lavere, men utviklingen peker i samme retning.

I Norge er det av flere grunner en helt annen graf som vises og grunnen til den ulike utviklingen er flerdelt, men mye av grunnen er bundet opp i økonomi. Det være seg kjøpekraft, kjøpevilje og kostnad knyttet til utlån.

Ser man den årlige rapporterte statistikken over nedlastede e-medier i et lengre perspektiv, ser man tydelig hvordan tidsskrifter og aviser på nasjonalt nivå er svært godt brukt. Den store vesensforskjellen ligger i at i motsetning til for ebøker og lydbøker er bruken fri, så lenge man har kjøpt seg inn i tjenesten. Dette er muligens et bilde av et ønske i befolkningen om økt tilgang til digitale medier fra bibliotekene.

Det må satses på det digitale

Bibliotekene står ikke alene i møte med digitaliseringen, snarere tvert imot. Selv om bibliotekene tidvis har vært utfordret i en tid hvor internett og digitale tjenester har blitt mer dominerende, er det flere andre bransjer som har stått overfor enda større omveltninger. Et av de mest kjente eksemplene er fotobransjen, og særlig Kodak.

Eastman Kodak Company, grunnlagt i 1888 av George Eastman, vokste til å bli en gigant innen fotografi og kamerateknologi. I det 20. århundre revolusjonerte selskapet fotografering ved å gjøre teknologien tilgjengelig for folk flest. Kodak var lenge ledende innen både filmproduksjon og fotoutstyr, både for amatører og profesjonelle. Uttrykket «Kodak moment» ble skapt for å beskrive øyeblikk som var verdt å forevige, og det fikk stor gjennomslagskraft i selskapets reklamekampanjer.

Men med overgangen til digital fotografering, der minnebrikker og digitale kameraer begynte å erstatte filmrullene, slet Kodak med å omstille seg. Til tross for deres dominans i flere tiår, undervurderte selskapet den teknologiske utviklingen, noe som til slutt førte dem til konkursbeskyttelse. Dermed fikk uttrykket «Kodak moment» en ny betydning – ikke bare som et minneverdig øyeblikk, men også som et symbol på manglende evne til tilpasning i møte med teknologiske skift.

På lignende vis har musikkbransjen opplevd et paradigmeskifte, særlig med overgangen fra CD-plater til digital strømming. Selv om CD-plater allerede representerte en form for digitalisering av musikken, kom det virkelige bruddet da musikken ble løsrevet fra fysiske formater og overført til digitale filer som kunne lastes ned eller strømmes. Dette skapte store utfordringer for bransjen, med piratkopiering og strømmetjenester som fundamentalt endret måten musikk ble konsumert på.

Disse eksemplene illustrerer hvordan digitaliseringen har skapt omfattende endringer i flere bransjer, og at selv godt etablerte (til og med lovpålagte) aktører må være villige til å tilpasse seg for å overleve.