Prosjektet tar sikte på å lage en modell for felles anskaffelse og drift av digitale innholdstjenester, samt markedsføring, statistikk-håndtering, kursing av ansatte og teknisk utvikling knyttet til sluttbrukerens opplevelse av innholdstjenesten. Dette mener vi vil kunne bidra til et likere digitalt bibliotektilbud i landet, samt profesjonalisere anskaffelsen og styrke forbrukermakten til bibliotekene.

Om forprosjektet

Prosjektet vil dekke innholdstjenester som ikke allerede dekkes av Nasjonalbiblioteket.

De neste fem årene vil det skje mye med mediesamlingene i norske folkebibliotek. Flere har allerede begynt å kutte ut innhold på CD/DVD og innhold som musikk, språkkurs, lydbøker og film vil slutte å eksistere i fysisk form i bibliotekene. Trykte fagbøker er også under press og da spesielt for de fagområdene hvor utviklingen går raskt.

Dersom folkebibliotekene fortsatt skal holde seg relevante for en større del av befolkningen, tenker vi at en ny driftsform må etableres. Inspirasjonen for denne driftsformen er hentet fra Danskenes Digitale Bibliotek (DDB). Denne nye driftsformen skal være basert på en pakkeløsning av innholdstjenester som bibliotekene enten velger å delta i eller ikke. Kostnaden er en gitt sum per innbygger,for kommunen.

Som hos DDB vil et samarbeid om anskaffelse og drift fylkene imellom kunne bidra til å optimalisere bibliotekenes digitale ressurser lokalt, samt løse og utvikle større digitale oppgaver nasjonalt. Summen går derfor ikke utelukkende til innkjøp av innholdstjenester, men sikrer også en grunnleggende markedsføring, kursing av ansatte og teknisk utvikling.

Et slikt samarbeid mener vi vil gi flere fordeler som større forbrukermakt, et likere bibliotektilbud nasjonalt og bedre ressursutnyttelse, for å nevne noe.

I Granavollplattformen fra 2019 heter det at regjeringen blant annet vil satse på folkebibliotekene gjennom å styrke arbeidet med nye modeller for drift av bibliotek. Det er viktig at modellen, som dette prosjektet til slutt vil anbefale, bidrar til en rask merkbar effekt for folkebibliotekene.

Ved å utarbeide en slik driftsmodell som kan favne alle landets folke- og fylkesbibliotek mener vi prosjektet svarer godt på en rekke tiltak i den nåværende nasjonale bibliotekstrategien. Vi vil spesielt peke på “Nye måter å samarbeide på” og “Eksperimenter med ulike modeller for drift og samarbeid om bibliotek og bibliotektjenester med særlig vekt på nye fylker og sammenslåtte kommuner”.

Hva slags driftsform som blir foreslått etter prosjektperioden gjenstår å se, men det er mulig å se for seg flere alternativer for drift:

• Den blir lagt til en eksisterende virksomhet
• Den blir organisert som et arbeidsfellesskap
• Det opprettes en ny virksomhet som registreres som en selvstendig enhet i foretaksregisteret
• Annet?

Uansett hvilken driftsform som til slutt blir foreslått, vil den være basert på en omfattende innhenting av data som kan betegne dagens spredte drift- og anskaffelsessystem fra landets folke- og fylkesbibliotek. Forslaget vil kunne begrense utviklingen av et ulikt tilbud av digitale innholdstjenester, samt bidra til å ivareta bibliotekene som en lik grunnstamme i demokratiet.

Utover en felles modell for drift og anskaffelse av digitale innholdstjenester vil prosjektet naturlig berøre elementer som:

• Markedsføring – Bidra til at innholdstjenestene ikke forblir skjulte tjenester
• Teknisk utvikling – Senke tersklene for at tjenestene blir tatt i bruk og at overgangen dem imellom blir så enkel for sluttbrukeren som mulig
• Statistikk – Et viktig styringsverktøy som må ligge til grunn for beslutningsprosessen ved driften, kan denne samkjøres eller hentes ut automatisk for umiddelbar presentasjon til alle?
• Utvelgelsen – Hvilke former for digitale innholdstjenester skal modellen omfatte, og hvordan skal utvelgelsen foregå?

Prosjektet vil ta kontakt med CRIStin, samt Danskernes Digitale Bibliotek (DDB) for kompetanseoverføring og læring. Vi er også i en prosess med å se på om KS kan være interessert i å delta i prosjektet.

Prosjektet har en naturlig plass inn i det fremtidige biblioteklandskapet, sett i sammenheng med Forprosjektet fra Storbybibliotekene og Rogaland fylkesbibliotek – “Felles digital inngang”, samt prosjektet “Formidlingskompetanse i folkebibliotek” som også er støttet av samtlige fylkesbibliotek.

Ved prosjektet slutt er planen at driften av modellen som foreslås skal være selvfinansierende gjennom tilskudd fra deltagende folke- og fylkesbibliotek.

Om hovedprosjektet

Prosjektet ønsker å sette resultatet fra forprosjektet “Felles drift av digitale innholdstjenester” ut i live. Gjennom å samle, styrke og effektivisere bibliotekenes digitale innholdstjenester vil vi sikre likere tilgang og bedre vilkår. Dette vil bidra til økt synliggjøring av digitale innholdstjenester for publikum, styrke bibliotekenes forbrukermakt og gi mer sømløse tjenester, som igjen effektiviserer arbeidshverdagen i bibliotekene.

I den nasjonale bibliotekstrategien 2020-2023 (s. 34) kan man lese at “Formidling og valg av hvilke digitale ressurser man vil anskaffe og formidle, må bli en like viktig del av bibliotekets virksomhet som innkjøp og formidling av fysisk innhold.”. Når det kommer til anskaffelsen av digitale innholdstjenester som Libby, PressReader, Filmoteket og lignende spiller fylkesbibliotekene en avgjørende rolle i å muliggjøre dette arbeidet på tvers av bibliotekstørrelser og lokale ressurser. Med denne søknaden ønsker nå alle landets fylkesbibliotek inkludert Deichman å gå sammen om en nasjonal samkjøring av dette arbeidet.

Prosjektets forprosjekt “Felles drift av digitale innholdstjenester”, bedre kjent som Digin, har funnet frem til en kostnadseffektiv løsning for å samle anskaffelse og drift av digitale innholdstjenester. Gjennom å samle all nødvendig informasjon om folkebibliotekene og videregående skole-bibliotek (heretter kalt vgs) i ConsortiaManager, samt automatisere innhentingen av statistikk fra digitale innholdstjenester gjennom BibStat.no, kan vi holde administrasjonskostnadene lave.

Forprosjektet avdekket en anstrengt norsk folkebibliotek-økonomi, hvor danske folkebibliotek har vesentlig mer i frie midler til utvikling av medietilbudet. I 2020 hadde danske folkebibliotek i overkant av 400 millioner i samlet mediebudsjett, mens norske folkebibliotek hadde det samme året 140 millioner i frie midler. Digins forprosjekt-undersøkelse viser at folkebibliotekene i stor grad ønsker å videreutvikle sitt digitale tilbud, samtidig som 20% melder om et ikke-eksisterende digitalt tilbud.

Gjennom å etablere et nasjonalt konsortium kalt Bibliotek24, vil fylkesbibliotekene + Deichman samle, styrke og effektivisere bibliotekenes digitale innholdstjenester for å sikre likere tilgang og bedre vilkår. Gjennom å etablere nasjonale avtaler med leverandører vil vi styrke bibliotekenes forbrukermakt, forenkle arbeidshverdagen i folkebibliotekene og kunne tilby mer digitalt innhold i bibliotekene. Dette vil sikre et likere og fyldigere digitalt tilbud til landets innbyggere, samt forenkle utviklingen av sømløse tjenester.

Gjennom å samordne digital statistikk og fysisk statistikk i statistikkbanken BibStat, vil prosjektet også bidra til faktabaserte beslutninger om egen samlingsutvikling i de enkelte bibliotekene. Dette svarer også til Vestfold og Telemarks kulturstrategi 2021-2024, hvor det fremkommer at fylkesbiblioteket skal bygge opp en statistikkbank på bibliotekområdet. I samme strategi har fylkesbiblioteket tatt mål av seg å videreutvikle og bidra til nasjonale og regionale konsortieløsninger på bibliotekområdet, som understøtter et annet tiltak i samme strategi om å styrke bibliotekenes rolle som formidlere av kvalitetsikret informasjon.

Digin svarer godt på flere av målene i Regionplan Agder 2030. Gjennom å utnytte mulighetene som digitalisering gir, vil prosjektet bidra til en bedre ressursutnyttelse i norske bibliotek. Dette svarer også til ett av fire hovedmål i Vikens temastrategi for bibliotekutvikling 2022-2025, hvor bibliotekene i Viken skal delta i en bærekraftig utvikling av samfunnet.

Gjennom å etablere nasjonale avtaler bidrar også prosjekt Digin til oppfylling av FNs bærekraftmål 10 om “Mindre ulikhet”, samt bærekraftmål 16.10; “Sikre allmenn tilgang til informasjon (…)”

Prosjektet har et hovedløp med å etablere en nasjonal digital infrastruktur av folkebibliotek og VGSbibliotek, til distribusjon og administrasjon av digitale innholdstjenester. Videre er prosjektet delt opp i tre delprosjekt;

A) Utvikle en felles adgangskontroll som vil redusere behovet for å sende persondata til tredjeparter i inn- og utland, forenkle statistikkinnhenting og ikke minst bidra til økt sømløshet av digitale innholdstjenester i bibliotekene.

B) Automatisere innhenting av statistikk på bibliotek-nivå fra de ulike digitale innholdsleverandørene, gjennom BibStat.no. Samt utrede mulighet for vidererapportering til Nasjonal bibliotekstatistikk.

C) Som en kick-off for landets innbyggere ønsker vi å utvikle en en-gangs kampanje for å øke kjennskapen til bibliotekenes digitale tilbud.