Når det vurderes om en tjeneste skal kjøpes, videreføres eller sies opp er det viktig å ha gode svar på to spørsmål, før man bruker statistikken som utgangspunkt for beslutningen. Samfunnsoppdraget bibliotekene har må heller ikke overskygges av tallenes tale alene.
Har jeg markedsført nok og på rett måte?
Digitale innholdstjenester må aktivt markedsføres for at de skal bli brukt. Det holder ikke bare å kjøpe de inn og legge en lenke på nettsiden. Der hvor bøker og andre fysiske medier plasseres i en kontekst og med det oppnå synlighet i kraft av tilhørende bøker som allerede tiltrekker seg lånere, vil en digital innholdstjeneste stå langt mer alene og usynlig i tjenestetilbudet til biblioteket. Dette til tross for at den vil være svært relevant og aktuell for publikum.
Det digitale tilbudet må markedsføres jevnlig dersom man ønsker å få mest mulig bruk igjen for de investerte kronene. Opplæring av de ansatte er essensielt, det er dårlig markedsføring dersom publikum ikke møter den minste grunnleggende innsikt hos en ansatt i førstelinjen ved behov for hjelp rundt den digitale tjenesten. Kompetansen er noe vi i Bibliotek24 skal bidra med å styrke i bibliotekene. Derfor bidrar vi med veiledningsdokumenter og opplæringsvideoer til det enkelte produkt, slik at man ikke står alene. Det er også bare å ta kontakt dersom man har spørsmål til produktet, enten med Bibliotek24 eller leverandørene direkte.
Bibliotek har mange tradisjonelle brukere som det ikke må gjøres en stor innsats for å få inn i biblioteket. Digitale innholdstjenester kan fungere som en døråpner for å få nye brukere inn i biblioteket, men først må markedsføringen også styres mot disse målgruppene. Ulike målgrupper krever ulike tilnærming for å nås.
IP-adresser som deles
Da Bibliotek24 startet opp i 2022 jobbet vi samtidig for å få statistikken fra fylkesnivå til å bli synlig på det enkelte bibliotek. For noen er dette veldig gledelig, for andre er det en kilde til feiloppfattelse av tallene.
Folkebibliotek er en del av en kommune og de offentlige videregående skolene er den del av en fylkeskommune. I de aller fleste tilfellene medfører det at nettverket ved biblioteket også er en del av et kommunalt/fylkeskommunalt nettverk. Bibliotek kan med dette ha unike ip-adresser som tjenester kan distribueres gjennom og bruken kan måles på, men de kan også ha ip-adresser som deles med flere.
Når en ip-adresse deles med flere er det fortsatt mulig å distribuere digitale innholdstjenester (selv om man kanskje distribuerer til flere enn tiltenkt), men det er ikke lenger mulig å måle på det enkelte bibliotek. Leverandører ser nemlig kun bruk per ip-adresse og kan ikke differensiere hvilke lokasjoner den enkelte bruken på den gitt ip-adressen kommer fra.
Det betyr at enkelte bibliotek kan oppleve å ha 0 i bruk eller en lavere bruk fordi deler av ip-adressene blir registrert som et bibliotek, mens den andre delen av ip-adressene blir registrert som et annet bibliotek. Faktisk kan mindre bibliotek som deler ip-adresse med større bibliotek også oppleve å ha kunstig høy bruk fordi de faktisk får statistikken fra de store biblioteket.
Denne problematikken var der før Bibliotek24, men for enkelte tjenester ble den ikke like synlig da statistikken kom på fylkesnivå og kunne fordeles på folketall innad i fylket.
Løsningen ligger i Single sign-on som vil kunne knytte bruken direkte til biblioteket uavhengig av hvilket nettverk (delt eller unikt) den besøkende kommer fra. Løsningen utvikles forhåpentligvis i 2025 og vi er med det enda et steg nærmere den digitale infrastrukturen som vi er i ferd med å få på plass.
Ta statistikken med en klype salt
Dette betyr at med mindre biblioteket har god kontroll på hvorvidt ip-adressene deles og er fornøyde med jobben som er gjort med tanke på markedsføring, så kan ikke statistikken være en faktor som legges til grunn for hvorvidt en tjeneste skal videreføres eller sies opp.
Besvar i stedet spørsmål som; Har biblioteket et bredt medietilbud? Gir biblioteket tilgang til norske og utenlandske redaktørstyrte medier? Er biblioteket et sted hvor innbyggerne er sikret tilgang til oppdatert og aktuell informasjon? Er bibliotekets medietilbud relevant for nye såvell som eldre generasjoner?
