Rysjedamene rydder vei for vgs-elever

    0
    182
    F.v. Anne Brit Ingholm og Kristin Aamodt. Foto: Hilde Grefsrud

    Lettere tilgang til digitale innholdskilder og bedre utvalg av redaktørstyrte medier. Det trenger «Rysjedamene» for å demme opp mot økende forskjeller mellom elever.

    Damenes ytre uttrykk er blomstrete kjoler og myke rysjer, men inni har «Rysjedamene» en vilje av stål, for å fremme demokrati og folkeopplysning. Det er nettopp dette som er kjernen i bibliotekansattes samfunnsoppdrag. Og det skal vi levere på, uavhengig av om vi jobber i videregående skole, universitet og høyskole, eller i et folkebibliotek, mener Anne Brit Ingholm og Kristin Aamodt. De er glødende opptatt av å utvikle elevenes informasjonskompetanse.

    «Rysjedamene» er Anne Brit Ingholm og Kristin Aamodt. De jobber ved Mailand videregående skole i Lørenskog.
    
    Skolen har ca 900 elever, og tilbyr både studiespesialisering og yrkesfaglige utdanningsretninger.
    
    Mailand vgs ble etablert i 2008. Ingholm (bibliotekar) og Aamodt (bibliotekspedagog) har begge jobbet der siden starten. Bibliotektjenesten er godt integrert i skolens pedagogiske virksomhet.

    Kildesmart nettressurs

    – Skolen og biblioteket skal være utjevnende instrumenter som sikrer at alle får gode muligheter til utdanning, livsmestring og samfunnsdeltakelse. I stedet ser vi nå at forskjeller mellom elever er økende. Noen få har tilgang til redaktørstyrte medier via hjemmet, men veldig mange har det ikke. Skolen har heller ikke tilstrekkelige tilganger. Lærere og bibliotekarer står og kopierer opp fra sine private abonnementer. Det er rett og slett en trussel mot demokratiet at kvalitetssikrede kilder ligger bak betalingsmurer, mener Ingholm og Aamodt.

    De driver nettstedet «Kildesmart med Rysjedamene». Nettressursen brukes ikke bare av skolens elever og lærere, men av bibliotekansatte fra hele landet.

    Utdanningsløpet

    Nå er bekymringen stor for at unge menneskers medievaner, utenfor betaling, gjør at de for alltid blir gående i egen filterboble. – Tenk over hvilke konsekvenser dette vil ha for samfunnet vårt, oppfordrer de politikere og innholdsleverandører.

    I forbindelse med at elever i faget psykologi 2 skal jobbe med Holberg-prisen i flere måneder, er frustrasjonen stor over ikke å få tilgang til Idunn-basen. – Det er et paradoks at elevene som deltar i en forskningskonkurranse ikke skal få tilgang til forskning og kunnskap.

    De peker på at elevene trenger digitale innholdskilder i hele utdanningsløpet. Ellers blir det brå overgangsfase fra videregående skole til høyskole og universitet, dersom elevene ikke har trening i å bruke databaser for å søke informasjon.

    «Hvis jeg var redaktør»

    Og de har ingen tro på at ungdom som er formet av algoritmer plutselig våkner en dag i 25-30-årsalderen og bestemmer seg for å tegne et avisabonnement.

    Derfor skrev Anne Brit Ingholm til redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, med et stort spørsmål om vi virkelig skal ha det sånn at bare ungdom fra «møblerte hjem» får tilgang til kvalitetsinnhold i redaktørstyrte medier?

    Her er utdrag av hva bibliotekaren skrev:

    «Det er sant at aviser alltid har kostet, men før var vi ikke konstant omringet av alternative nyheter slik vi er nå. Som skolebibliotekar i videregående skole skal jeg jobbe for å skape medborgere som deltar aktivt i demokratiet (intet mindre), jeg skal lære bort kritisk tenking, kildehåndtering og det å forholde seg til redaktørstyrte medier. Det er ikke lett når så mye ligger bak mur. Vi har abonnement på flere papiraviser på biblioteket, men ingen digital pålogg

    som fritt kan deles ut til alle og det er jo begrenset hvor mange elever som tyr til papiravisa for å finne kilder. Noen elever har kanskje med seg en pålogg hjemmefra, men langt fra de fleste. Da blir det kvalitetsnyheter -og journalistikk bare på et fåtall, og skolens utjevnende mandat blir vanskelig å gjennomføre.»

    Svar har hun ikke fått.

    Ytringsfrihetskommisjonen etterlyser også bedre tilgang til redaktørstyrte medier gjennom bibliotek. Se innlegg på Digin-bloggen.

    Bedre brukergrensesnitt

    I det daglige i skolen merker «Rysjedamene» godt at elevene behøver å bygge både informasjonskompetanse og generell IKT-kompetanse. Mange elever er vokst opp med nettbrett og har ikke fått tilstrekkelig innføring i hvordan de skal nyttiggjøre seg og vedlikeholde en PC. Derfor samarbeider bibliotekansatte tett med IKT-hjelp, som er samlokalisert.

    Ingholm og Aamodt ønsker nå tilgang til flere kvalitetssikrede kilder som forskningsdatabaser, aviser og ordbøker for alle elever i videregående skole. De ønsker også tøffere krav til leverandørene.

    – Hvis elevene skal bruke gode kilder aktivt, må vi sørge for å komme opp med nødvendige tilganger, stabile løsninger med oppetid, og et enkelt og intuitivt brukergrensesnitt.

    Skolen har pr i dag tilgang til Atekst, PressReader og Britannica.