I desember gjennomførte Bibliotek24 den første tilknytningsperioden for folkebibliotek og offentlige videregående skoler. Tilknyningsperioden gjorde det mulig for bibliotek å kjøpe tilgang til et utvalg av digitale innholdstjenester gjennom avtaler fremforhandlet av Bibliotek24. Så hvordan gikk det egentlig?
Høsten 2022 gjennomførte Bibliotek24 innledende møter med flere leverandører som kunne tenke seg å levere digitale innholdstjenester gjennom Bibliotek24 til folkebibliotek og videregående skolebibliotek. I etterkant av møtet valgte flere av disse leverandørene å levere et tilbud som Bibliotek24 deretter forhandlet på i både pris og avtaleinnhold.
For å få alle leverandører med, som ønsket det, måtte vi dessverre redusere tilknytningsperioden med en uke. Dette ga en litt kortere frist for bibliotekene til å velge produkter enn vi ønsket, men alternativet om å utelate en leverandør mente vi var verre.
Totalt fikk folkebibliotek 8 tilbud, mens videregående skolebibliotek fikk 3 tilbud. Dette resulterte i at 447 bibliotek kjøpte en eller flere tjenester gjennom Bibliotek24, fordelt på 1/3 videregående skoler og 2/3 folkebibliotek.
Våren 2021 gjennomførte prosjekt Digin en undersøkelse for å kartlegge behovet og mulighetsrommet for å etablere et felles konsortium, som vi nå kjenner som Bibliotek24.
Det var kun folkebibliotek som mottok denne undersøkelsen og svar fra 250 folkebibliotek ga et godt innblikk i status for digitale innholdstjenester i folkebibliotek per 2021.
Digin-rapporten (2021) oppsummerer deler av undersøkelsen, hvor det blant annet fremkommer at hvert femte bibliotek ikke tilbyr noen digitale innholdstjenester. Tid og økonomi er oppgitt som hovedårsakene til at dette den gang ble nedprioritert i folkebibliotekene.
Tall fra tilknytningsperioden viser at 83 prosent av folkebibliotekene i Norge, i desember 2022, tok et aktivt valg og midler fra eget mediebudsjett til å tilby digitale innholdstjenester gjennom Bibliotek24.
Andelen offentlige videregående skoler som har kjøpt digitale innholdstjenester gjennom Bibliotek24 er imidlertid noe lavere. Delvis skyldes dette at videregående skoler i Oslo foreløpig står utenfor Bibliotek24, delvis skyldes det muligens også organiseringen av prosjekt Digin som er tungt rettet mot kultursektoren og i mindre grad mot utdanningssektoren. Samtidig kan det pekes på store forskjeller i satsningen på skolebibliotek hos de videregående skolene.
Takket være økonomisk garanti fra fylkesbibliotekene og felles drift og anskaffelser gjennom Bibliotek24, står i realiteten ingen bibliotek i dag står uten digitale innholdstjenester. Som en prøveperiode i 2023 tilbyr alle folkebibliotek og offentlige videregående skoler tjenesten PressReader.
Besparelser
Gjennom å forhandle for flere er det ingen overraskelse at det også medfører besparelser, for både bibliotek og leverandører.
Leverandører trenger kun å fakturere Bibliotek24, fremfor opptil flere hundre ulike bibliotek, samt vedlikeholde én kontra flere titalls eller flere kontrakter.
Bibliotekene nyter godt av forhandlinger i fellesskap som gir like avtaler, men også gode priser. Samlet sett omsatte Bibliotek24 for over 7 millioner netto gjennom første tilknytningsperiode. Sett opp mot leverandørenes listepris ga dette i praksis over 4 millioner kroner i besparelser for bibliotekene. Dette ser vi har bidratt til at flere bibliotek i dag tilbyr flere tjenester enn de gjorde i 2022 og tidligere.
Nevnte besparelse er ekskludert besparelser for PressReader, da vi ikke har et godt nok grunnlag for å si annet enn at bibliotekene som helhet også kan være godt fornøyde med resultatet av denne avtalen. Reduksjonen i antall personer som jobber med anskaffelse og drift av digitale innholdstjenester er heller ikke med i regnestykket, personer som i stedet kan få mer tid til formidling, arrangementer og kontakt med innbyggere.
Ser vi disse besparelsene opp mot den estimerte driftskostnaden på 3.32 millioner kroner årlig for Bibliotek24, er biblioteksektoren i teorien i pluss allerede første driftsår. Den endelige driftskostnaden for Bibliotek24, når prosjekt Digin avsluttes, jobbes det for å hente midler fra både fylkeskommunale og statlige budsjett. Den overordende tanken fra prosjektet er at kommunebudsjettene har ansvaret for mediebudsjettene, mens fylker og stat bør ta ansvaret for infrastrukturen (les Bibliotek24).
Færre avtaler
Når så mange bibliotek nå har valgt å kjøpe digitale innholdstjenester til sitt bibliotek gjennom Bibliotek24 har vi samtidig ryddet opp i antallet avtaler som har eksistert i Biblioteksektoren – frem til nå.
Et grovt estimat basert på antall bibliotek som hadde digitale tjenester i 2022 og andelen som var håndtert lokalt kontra gjennom fylkessamarbeid viser at gjennom Bibliotek24 har antall avtaler som regulerer tilbudet av digitale innholdstjenester som en del av medietilbudet ved folkebibliotek og videregående skolebibliotek blitt redusert fra ca. 250 til 6.
Gjennom ConsortiaManager vil alle bibliotek også få enkel tilgang til hovedessensen i hver avtale som regulerer bruken av digitale innholdstjenester fra eget bibliotek. Dette gjøres gjennom å trekke ut kritiske vilkår som er knyttet til daglig bruk gjennom en oversikt over utvalgte lisensvilkår.
Neste tilknytningsperiode
Vi planlegger å gjennomføre neste tilknytningsperiode i slutten av oktober / begynnelsen av november – og da samtidig gi bibliotekene litt mer enn to uker på å bestemme seg for neste års tilbud.
Selv om vi total sett er fornøyde med første tilknytningsperiode har vi behov for å vite mer om hvordan tilknytningsperioden 2023 kan vise til enda bedre resultater. Det vil derfor bli sendt ut en spørreundersøkelse i februar/mars. Vi har allerede notert oss noen tilbakemeldinger, men alle får altså muligheten til å gi en samlet tilbakemelding gjennom spørreundersøkelsen.
