Styrkeforholdet i samlingen er 100.000 elektroniske ressurser og kun 3.000 trykte bøker. Tina Halkinrud må hele tiden jobbe for å synliggjøre alt innholdet som folk ikke ser.
Tina jobber ved Medisinsk bibliotek ved Ahus, Akershus universitetssykehus. En stor del av hennes daglige oppgaver er å synliggjøre bibliotekets tjenester overfor de 12.000 ansatte. Det skjer digitalt via profilering på ansattportalen og Google Scholar, men også fysisk via dialog og møter i organisasjonen.
Inviterer seg ut
En viktig del av jobben til Tina er å komme ut på avdelingene, introdusere bibliotekstjenesten og holde kurs.
– De ansatte er travle. Ansattportalen er en viktig innfallsport for å nå ut til «alle». Så må vi i biblioteket ha som tilnærming: Hva kan vi gjøre for å lette arbeidshverdagen for den enkelte ansatte? For det er veldig ulike behov, ut fra hva folk jobber med. De fleste ansatte trenger oppslagsverk i det daglige. De som skal forske, har behov for informasjonsstøtte i hele prosessen, fra start til slutt. For eksempel bistår vi dem ofte med systematiske litteratursøk, forteller hun.
Biblioteket er organisert i Forsknings- og innovasjonsdivisjonen (FID), avdeling for forskningsstøtte.
Engasjement for sektoren
– Du kan ha jobbet ved Ahus i 20 år uten å kjenne til biblioteket, så vi tar ingen ting for gitt. Vi har «ikke-brukere» her også. For å øke kjennskapen og synliggjøre biblioteket vil vi nå koble oss på nyansatt-programmet, forteller Tina Halkinrud.
En felles utfordring enten du jobber i folkebibliotek eller medisinsk bibliotek, er nettopp innsatsen som hele tiden må legges ned for å formidle digitalt innhold. Publikum forholder seg til det de kan se. Det gjelder ansatte ved sykehus så vel som innbyggere i kommunen. I biblioteket på Ahus er det veldig luftige hyller med noen få bøker. Siden de fleste ressursene bor inne i dataen, krever det at bibliotekansatte konstant er bevisste på å formidle dem.
I tillegg til den daglige innsatsen ved Ahus er Tina engasjert i Norsk Bibliotekforening (NBF) som 1.vara til hovedstyret og i styret i Spesialgruppen for medisin og helsefag (SMH). Hun leder NBFs utvalg for spill. Hun er også i en arbeidsgruppe i regi av Bibsys.
– Variasjonen i oppgaver er noe jeg trives godt med. Det er fint å være involvert i det store feltet, – hva er det som tjener alle bibliotekstyper og hele biblioteksektoren i Norge best? synes Tina, som har mange års erfaring også fra folkebibliotek.
Felles løft og innkjøp
Bedre tilgang til kvalitetssikrede kilder ligger hennes hjerte nær. Felles innkjøpssamarbeid som Bibliotek24 har hun derfor stor sans for, og trekker linjer til Helsebiblioteket. Hun mener at bedre kilder gir bedre kvalitet i helsetjenesten, som kommer oss alle til gode, og gir store penger spart.:
– På samme måte som Bibliotek24 jobber for mer likeverdig tilgang for alle innbyggere, er Helsebiblioteket en forutsetning for å sikre likeverdig tilgang og helseinformasjon, først og fremst for ansatte, i landet. Bare å kjøpe ett tidsskrift som New Journal of Medicine faller altfor kostbart for de fleste institusjoner. Felles løft jevner ut forskjeller mellom institusjonene, og ikke minst mellom ansatte i primær- og spesialisthelsetjenesten. Når Folkehelseinstituttet må spare seks millioner kroner blir regningen tatt ved de enkelte institusjonene i stedet, til en mye høyere samlet sum, inkludert arbeidstid knyttet til forhandling og administrasjon av abonnement og tilganger. Det lønner seg ikke for Norge som helhet, slår Tina Halkinrud fast.
